«Utforsk uten grenser» Ekspedisjon Grønland med Erik Aanderaa

Raymarine ambassadør Erik Aanderaa forteller historien om å seile solo fra Norge til Grønland sommeren 2024: en reise med eventyr, oppdagelser og seier over mye motgang.

Det er Erik Aanderaa selv som forteller:

I fjor bestemte jeg meg for å gjøre ett siste forsøk på å nå Scoresby Sound på Grønland, etter å ha prøvd tre ganger før – i 2020, 2021 og 2023. For å nå Ittorqortoormiit i Scoresby Sound, på Grønlands østkyst, valgte jeg å ta en kortere rute; ett stopp på Shetland, deretter over til Færøyene og til slutt til Husavik på Island. Det er her utfordringen virkelig starter.

Fra Husavik til Scoreby Sound er det 300 nautiske mil. Det går helt greit til du når den grønlandske strømmen som flyter sørover, omtrent 30–70 NM fra den grønlandske kysten. Den frakter med seg mye is som har brutt av fra Nord-Grønland.

Soloseiling er virkelig utfordrende her, siden du må holde deg våken når du nærmer deg isfelt. Det er også viktig at du holder deg varm og benytter mulighetene for å gå ned under dekk for å ta vare på deg selv. For å gjøre navigasjonen tryggere utstyrte jeg båten min, «Tessie», med en fremovervendt Raymarine CAM210 på mastetoppen, en Raymarine Cam 220 i cockpiten og et FLIR M300C-kamera montert midt på masten for visning rundt det hele. Dette gjorde det mulig for meg å sitte trygt og godt i kabinen og navigere. Jeg kunne se på kameraene og styre autopiloten fra både den innvendige kartplotteren – en Raymarine Axiom+ 7 og de to Axiom2 Pro S 9-ene som er i cockpiten: den ene er for kart og den andre for radar.

Jeg forlot Husavik og satte kursen nordover mot Scoresbysundet. Jeg var spent allerede fra starten, og visste ikke hva jeg kunne forvente. Jeg sov ikke underveis, da jeg følte på en konstant trussel om is rundt meg, selv om jeg visste at den befant seg flere hundre kilometer unna.

Tåken lå rundt meg mesteparten av ruten, noe som gjorde det ekstra stressende, og sikten var kun rundt 100–200 meter. Derfor visste jeg at når tiden var inne, ville de første isblokkene dukke opp veldig plutselig.

Med bare 70 NM igjen å reise, falt lufttemperaturen til 3 grader celsius og sjøtemperaturen til 2 grader. Det var ekstremt fuktig og kaldt, og jeg visste at jeg hadde nådd isbeltestrømmen og snart ville møte isen. Jeg gikk ned i kabinen og satte meg til for å følge med på M300C kameraet. Toppkameraet var plassert i tåken, og den fuktige luften ville normalt gjort det ekstremt utfordrende å se. M300C har imidlertid linseoppvarming, som gjorde det mulig å se fremover.

Plutselig så jeg en hvit klump foran meg, som jeg trodde var en måkeflokk. Da det kom nærmere, 70 meter fra baugen, skjønte jeg at det var is. Jeg løp inn i cockpiten og klarte så vidt å styre unna isen. Det var både skremmende og fantastisk. Quantum 2 radaren fanget også opp alle de omkringliggende isblokkene, siden havet var flatt. Dette var til stor hjelp og beroliget nervene mine i den tette tåken, slik at jeg kunne finne veien gjennom nettverket av isblokker og deler av isfjell.

Jeg fortsatte gjennom isen til jeg nådde Scoreby Sound. Bare to mil fra ankerpunktet mitt oppdaget jeg at sjøen var tettpakket av et enormt lag av isblokker. Jeg visste at jeg led av kraftig søvnmangel, så jeg tenkte at det var nok nå og vendte tilbake til Island.

Jeg var ekstremt glad for å ha kommet så langt, etter å ha seilt tusen mil fra Norge, helt alene. Ekspedisjonen ble mye tryggere med hjelp av det komplette Raymarine utstyret om bord. Det ga meg den komforten og kontrollen jeg trengte for å komme trygt frem til destinasjonen.