Oppgraderingen av Elixir: Bli klar til å «utforske uten grenser»

Max Campbells pålitelige Elixir er blitt testet til det ytterste på reisen fra Storbritannia til New Zealand. Mens Max gjør seg klar for å legge ut på andre halvdel av jordomseilingen sin, leder han oss gjennom den omfattende oppgraderingen om bord.

Tekst av Max Campbell

Det er over ett år siden Elixir, min 1970 S&S Swan 37, og jeg ankom New Zealand, etter å ha fullført den første halvdelen av seilasen rundt jorden som startet i Storbritannia. Gjennom nærmere 16.000 miles, over hav og kontinenter, besto hele min navigasjonsverden av én skjerm: en iPhone som kjører Navionics appen. Det var et vitnesbyrd på moderne teknologi, men da jeg kom seilende inn i Tauranga Harbour med en ødelagt mast og en motor som truet med å sprette av festepunktene sine, visste jeg at neste etappe av reisen ville kreve noe mer.

Realiteten for en reise over lange distanser er at den krever mye, ikke bare av skipperen, men av alle komponentene i fartøyet. Da jeg så Elixir bli løftet opp av vannet for første gang på flere år, var den betydelig grodd med et stort marint økosystem på skroget, ble omfanget av oppgaven som lå foran meg skremmende tydelig. Det jeg naivt håpet skulle være en måneds tid med vedlikehold, ble raskt til noe av det vanskeligste jeg noen gang har vært med på. For når du skal oppgradere en gammel båt i et fremmed land, lærer du deg fort at ingenting er enkelt. Problemet med motorfestene avslørte en kaputt girkasse som måtte importeres fra utlandet. Reparasjonen av masten, som var nødvendig etter at beslaget som holdt forstaget var revet av, ble til en total ombygging av av masten.

Arbeidet har vært nådeløst. Vi har tømt båten fullstendig, gjenoppbygd motorfundamentet med galvanisert stål, reparert skjult råte i skottene, byttet ventiler i skroget og overhalt nesten alle systemer om bord.

Når du først har forpliktet deg til et slikt prosjekt, har du ikke noe annet valg enn å gjennomføre og å bruke penger, tid og krefter til du er ferdig. Det blir filosofisk. Både praktiske ferdigheter, tidsstyring og et passende budsjett hjelper, men den mest verdifulle ferdigheten er optimisme. Kan du håndtere et tilbakeslag uten å reagere emosjonelt, stiller du konsekvent opp og er villig til å ofre alt i håp om at det vil betale seg til slutt?

Når vi nå begynner å sette sammen Elixir igjen, starter den mest spennende fasen av oppgraderingen: Installasjonen av det nye navigasjonssystemet hennes. Etter å ha seilt halvveis rundt jorden med kun det aller mest nødvendige, føles oppgraderingen til en komplett pakke med Raymarine-elektronikk som en tidsreise inn i fremtiden. Det representerer et grunnleggende skifte i hvordan jeg vil samhandle med Elixir og miljøet rundt henne.

Den neste store milepælen er å installere utstyret som vil styre den andre halvdelen av jordomseilingen vår. Dette inkluderer to Axiom kartplottere, en ved styreposisjonen og en annen på kartbordet. For første gang vil jeg ha dedikerte i70 vind, hastighets og dybdeinstrumenter i cockpiten, noe som gir meg viktige data med kun ett blikk. Vi skal montere en AIS700-mottaker og Quantum Radar, som på alle måter vil forvandle vår situasjonsoversikt i travle skipsleder og gjøre det mulig å oppdage innkommende byger under lange seilaser. Kanskje viktigst av alt: En ny Evolution Autopilot vil styre båten og bli et pålitelig og utrettelig besetningsmedlem på de lange reisene fremover.

Dette er mer enn en oppgradering; det handler om å bygge et grunnlag for sikkerhet, sjømannskap og selvtillit for de titusener av mil med blått vann som ligger mellom New Zealand og hjemmet mitt. Selv om oppgraderingen har vært en stor utfordring, har hver eneste lange dag på båtverftet vært en investering i drømmen. Snart seiler Elixir ut på Stillehavet igjen, og med en ny pakke med Raymarine elektronikk som nervesystem, vil hun være bedre forberedt enn noen gang på eventyret som ligger foran oss.

Neste stopp: Fiji!